Vurderingsskjema ved omfordeling av oppgaver

NFA Faggruppe for samhandling arbeider med å utforme en ny og forbedret versjon av Benchmarkingsverktøy (Vurderingsskjema) som har vært brukt i forbindelse med saksbehandling til SUFF.  Vi tar sikte på å ta i bruk Vurderingsskjema når den endelige versjonen blir klar.

Vurderingsskjema ved omfordeling av oppgaver mellom spesialisthelsetjeneste og fastleger/leger i kommunehelsetjenesten – Versjon 15.05.2018

Skjemaet er til bruk for fastleger, andre leger i kommunen, kommunens helseledelse, samt leger og ledere i sykehus.

Viktige forutsetninger:

• Fastlegen har et selvstendig klinisk ansvar for de oppgavene han/hun utfører for pasientene sine. Fastlegen handler ikke på «delegasjon» eller etter «oppdrag» fra andre, f. eks. kolleger i sykehus. Men fastlegen skal ta imot råd, og forvalte disse etter allmennmedisinsk faglig skjønn, i en helhetlig kontekst for pasienten, og i dialog med pasienten.
• Fra 2018 er det krav i sykehusene sine oppdragsdokumenter om at endring i arbeids- og ansvarsdeling mellom sykehus og primærhelsetjeneste/fastleger skal avtales i likeverdige fora. Ref.
• Fra 2017 er gjensidig veiledningsplikt mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste er et lovfestet krav. (Ref: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-11 og Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 6-3.

1. Oppgavens innhold

1. Hvilken oppgave dreier det seg om?

2. Arbeidsprosess

1. Hvor  kommer forslaget fra? 
2. Stiller ledelsen seg bak forslaget?  
3. Hvem har myndighet til å avgjøre at endringen skal skje? 
4. Er det etablert en likeverdig dialog mellom fastleger og sykehus om den aktuelle endringen?
5. Bør private avtalespesialister involveres, og i så fall, hvordan?
6. Bør brukere involveres, og i så fall, hvordan og når?

3. Analyse av oppgaven

1. Er det kliniske innholdet i oppgaven kunnskapsbasert?
2. Er oppgaven i samsvar med målsettingen til dem som skal ivareta den? 
3. Er det klart hvem som har det medisinske ansvaret for oppgaven?                                                                                                                 
4. Kan endringen skje innenfor gjeldende lov- og regelverk? 
5. Er endringen i tråd med nasjonale retningslinjer/anbefalinger?
6. Er det etiske utfordringer knyttet til endringen?                                                                                                                 

4. Hva endringen betyr i praksis

1. Hvor vanlig er oppgaven?                                                        
2. Har helsepersonell som får en ny oppgave, tilstrekkelig kompetanse til å ivareta den? Hvis «nei», hvordan sikre kompetansen?
3. Er utstyr og lokaler på plass for den nye oppgaven?
4. Vil endringen medføre merarbeid? – Kan merbelastningen i så fall utjevnes? 
5. Passer endringen inn i eksisterende rutiner/arbeidsprosedyrer? 
6. Krever endringen en ny organisering av helsetjenesten? 

5. Økonomiske konsekvenser av endringen

1. Får endringen økonomisk konsekvens?                                  

6. Endringens betydning for pasientene

1. Hvilken betydning får endringen for pasientene? (Positive, negative og samlet sett)

7. Informasjon og implementering

1. Er konsekvensen av endringen tydelig for dem som berøres? – Forstår partene hva endringen innebærer?
2. Hvordan stiller berørt   helsepersonell seg til endringen?
3. Hvordan forventer helsepersonell at pasientene vil reagere på endringen?
4. Hvordan og når sikre informasjon til berørte parter, herunder pasientene? 
5. Er endringen innført andre steder? I så fall: Hva er erfaringen?
6. Er det behov for holdningsendring for å implementere endringen?                                   
7. Hvor mye tid trengs for å gjennomføre endringen?
8. Hvordan sikre implementering i praksis?

8. Evaluering

1. Hvordan skal endringen evalueres?
2. Er pasientene gitt mulighet til evaluering? – Er dette ikke nødvendig, og i så fall hvorfor?